Ungdomsvold er et økende problem. Taushetsplikt må ikke hindre tidlig innsats.

I flere artikler har Adresseavisen satt søkelyset på ungdomsvold i Trøndelag. Erfarne rektorer i trondheimsskolen roper varsku. De ser en utvikling med mer vold, rus og trusler. Elever helt ned i 11-årsalderen stikker av i skoletiden for å kjøpe amfetamin. Vold og trusler har blitt stadig vanligere.

Rektorene peker på at apparatet rundt elever med store utfordringer er underfinansiert. Det er bekymringsfullt. Som samfunn må vi bruke ressurser på tidlig innsats i skolen framfor å ta kostnadene med rus, psykiatri og kriminalitet i etterkant.

Leder av Arbeiderpartiets programkomité Tonje Brenna og partiets justispolitiske talsperson Hadia Tajik varsler hardere lut mot ungdomsvold og gjengkriminalitet. Et av tiltakene de foreslår, er å oppheve taushetsplikten mellom offentlige etater som jobber med barn og unge.

Enklere informasjonsflyt mellom etatene vil gjøre det lettere å fange opp ungdommene før de havner i dårlige miljøer, mener de to.

Offentlige instanser som skole, helsevesen, politi og sosialtjenesten håndterer store mengder personsensitive opplysninger. Dette er opplysninger som ikke må spres til uvedkommende. Av hensyn til brukernes tillit til de offentlige systemene, bør heller ikke opplysningene brukes til andre formål enn det de er innhentet for.

Ap-politikernes ambisjon om tidlig innsats er god. Myndighetene bør likevel være varsomme med å svekke personvernet. Det er allerede i dag mulig å dele opplysninger mellom etater. Ansatte i både skole og helsevesen har for eksempel plikt til å varsle barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt eller hvis barnet viser alvorlige atferdsvansker.

Flere utredninger har vist at de ulike etatene er for tilbakeholdne med å dele opplysninger. Å gi de ansatte mer kompetanse om mulighetene til å utveksle informasjon på tvers av etatene er et godt sted å starte. Taushetsplikt må uansett ikke stå i veien for forebygging av vold og kriminalitet.